Jeg er ingen utpreget hogstmann. Derfor passer det perfekt nå bjørka ligger klar på sagbukken.

Det heter at veden varmer flere ganger. Først når den skal hogges, så når den skal bæres, og til slutt når den havner i ovnen. Det er mulig ordtaket opererer med et annet antall, men etter noen timer med motorsag, øks og vedstabel er det i alle fall lett å forstå poenget.

Jeg oppsøker ikke skogen med et glødende blikk, øksa over skulderen og motorsaga i hånda. Men når bjørkestrangene nærmest kommer ferdig servert på sagbukken, blir det så godt som umulig å takke nei. Da er det bare å fylle bensin, sjekke kjedeoljen og fyre i gang saga.

Øksa vant over maskinen

Mange ville nok ha trillet fram vedklyveren. Det gjorde ikke jeg. For det første er det morsomt å svinge øksa. Det er noe tilfredsstillende ved å treffe kubben akkurat der den skal treffes og se den dele seg med et tørt knepp.

For det andre går det raskere enn å vente på en vedklyver som ikke har det spesielt travelt. Vedklyveren arbeider stødig og sikkert, men med omtrent samme hastighet som en offentlig utredning. Øksa krever litt mer av mannen, men den produserer til gjengjeld både ved og svette.

Bonussporet er treningsøkta. Etter noen timer med løfting, saging, kløyving og stabling har både skuldre, rygg og armer fått sitt. Man trenger ikke treningssenter når man har bjørk og en passe skarp klyvøks.

Nordens fyringsfavoritt

Bjørk er ikke uten grunn blant de mest populære treslagene i vedovnen. Den har høyere tetthet og gir mer varme enn lettere treslag som gran og osp. Den brenner jevnt, gir fine flammer og er forholdsvis enkel å kløyve – særlig når den er fersk.

Men også bjørka har ett ufravikelig krav: Den må være tørr. Fuktig ved gir mindre varme, mer røyk og større risiko for sot i ovn og pipe. Før den fyres, bør fuktigheten helst være under 20 prosent. Det måles best på en nykløyvd flate, ikke utenpå kubben, der den gjerne virker tørr lenge før den faktisk er det.

Nå skal været gjøre resten

På noe i underkant av tre–fire timer var hele leveransen kappet, kløyvd og stablet. Ikke verst for en mann som neppe blir hentet inn som hogstbas med det første.

Nå er det slutt på muskelarbeidet. Resten av jobben overlates til sol, vind og tid. Veden står luftig og beskyttet mot regnet ovenfra, men med åpne sider slik at fuktigheten slipper ut.

Hvis været og vinden står oss bi, er dette perfekt vinterved til neste høst – og et par vintre videre. Dermed har bjørka allerede varmet én gang. Kanskje to. Den siste og beste oppvarmingen får vi vente litt på.