Da mørket kom, skrudde vi på lyset

BLI LYS: Ti pærer og et par hundre dioder gjør noe med stemningen. Helle Synnøve, Gammelhusets stylist og designer, vil ha et uterom med en varm og dempet belysning.

Augustmørket trenger ikke bety at utesesongen er over. Noen lyspærer kan faktisk gjøre en forskjell.

Det er noe litt urettferdig med august. På dagtid kan den fortsatt late som den er sommer, med grønt gress, blomster og forhåpentligvis noen varmegrader. Men så kommer kvelden. Plutselig er det mørkt før man synes det burde være lov, og hagen som for noen uker siden holdt det gående til langt på natt, forsvinner ut i svart. Men mørket har også sine fordeler. Det gir oss nemlig en utmerket unnskyldning for å skru på lys.

På ettårsdagen

Da vi bygde pergolaen over badestampen i august i fjor, var Helle Synnøve, husets ubestridte designer, klar i sin tale: Her skulle det bli belysning. Ikke flombelysning, ikke noe som kunne hjelpe fly inn for landing, men en varm og hyggelig belysning som passet til både pergolaen og Gammelhuset.

Så gikk høsten. Og vinteren. Våren kom og gikk. Sommeren også, nesten. Pergolaen sto der fortsatt uten en eneste lyspære. Men på ettårsdagen skjedde det.

Varmt lys

Med en utendørs lyslenke fra Plantasjen, ti pærer og et par hundre små lysdioder senere hadde pergolaen plutselig fått akkurat den stemningen vi hadde sett for oss. De store pærene gir varme lyspunkter under konstruksjonen, mens de små diodene tegner opp formen på pergolaen. Resultatet ble overraskende effektfullt, uten at det føles som om vi har åpnet en uterestaurant i hagen.

Det siste er faktisk ganske viktig når man lyssetter ute. Mer lys er ikke nødvendigvis bedre lys. I en gammel hage, rundt et gammelt hus, synes vi det fungerer best når belysningen får lov til å være litt forsiktig. Man trenger ikke se hver gresstust klokka elleve om kvelden.

Det fine er kontrasten mellom lys og mørke.

Høsten kommer

Vi har derfor blitt stadig mer glad i små, varme lyskilder. Pergolaen lyser opp området rundt badestampen, mens annen belysning lager små øyer av lys rundt omkring i hagen. Et bed her, noen planter der, og Auroras lille hvite lekestue som får tre fram fra mørket. Resten kan godt få være nettopp mørkt.

Designmessig gjør det også noe med hagen. Om sommeren er det plantene, plenene og konstruksjonene som definerer rommene. Når mørket kommer, overtar lyset den jobben. Plutselig kan en lysslynge fortelle hvor pergolaen begynner og slutter, og en lampe nede i et bed kan gjøre et hjørne av hagen langt mer interessant enn det var midt på dagen.

Og så er det selvfølgelig en annen fordel: Augustkveldene føles litt lengre.

For høsten kommer, enten vi vil eller ikke. Da kan vi like gjerne møte den med ti lyspærer, et par hundre dioder. Det finnes verre måter å gå mørketida i møte på.