Denne veggen kan ikke gjemmes bort

PENT ELLER STYGT: Noen synes disse to veggene er nydelige, mens andre har et litt annet syn.

Stueveggen har vært gjenstand for diskusjon helt siden vi overtok Gammelhuset.

Ja, det er et lappverk av attenhundretallsplank som ble gjenbrukt da det gamle huset ble revet og erstattet av et nytt. For sånn gjorde man det når armoden var stor. Man brukte det man hadde.

Helt inn til husets sjel

Da vi pusset opp stua, rev vi oss gjennom en aldeles forferdelig tapet og et lag porøs huntonitt – helt inn til husets sjel. Og når vi først hadde kledd av, var det ikke aktuelt å kle på igjen. Derfor ble den gamle plankveggen malt i lys antikk, med skjevheter, skjøter, sprekker og det hele.

Og akkurat der begynte diskusjonen.

For sett med moderne øyne er veggen langt fra perfekt. Bordene er ulike. Skjøtene lever sitt eget liv. Noen steder er det sprekker, andre steder hull. En ny platevegg ville vært slett, rolig og korrekt.

Men den ville også vært uten historie.

En vegg med dybde

Det interessante med den gamle veggen er materialiteten. De stående plankene gir rommet en rytme som en moderne plate aldri ville gitt. Når dagslyset kommer inn fra vinduet, tegner det opp små ujevnheter og spor etter et langt liv. Veggen blir ikke bare en bakgrunn i rommet. Den får dybde.

Og kanskje enda viktigere: Den fungerer godt sammen med alt det som ikke er gammelt. Den moderne sofaen, den enkle skjenken og tekstilene trenger ikke konkurrere med veggen. Tvert imot gjør kontrasten mellom gammelt og nytt at begge deler kommer bedre fram. Gammelhuset trenger tross alt ikke se ut som et museum for å få lov til å være gammelt.

Interiørarkitekten tar saken

Likevel har hullene og de største sprekkene vært stridens kjerne. Eller, for husfredens skyld: tema for diskusjon.

Husets interiørarkitekt har lenge ment at noe måtte gjøres, mens husets snekker har sørget for at oppdraget har beholdt en trygg plass nederst på en tilsynelatende endeløs arbeidsliste.

Så lenge siden som januar 2021 gikk derfor husets interiørarkitekt – godt hjulpet av husets yngre assisterende interiørarkitekt – løs på veggen med akrylmasse og påfølgende strøk med maling i fargen lys antikk.

Men målet var ikke å gjøre en gammel plankvegg ny. Det ville nesten vært å reparere bort hele poenget.

I ARBEID: Helle Synnøve og Aurora tetter og maler.

Feilene som skal få bli

De mest forstyrrende sprekkene og hullene ble tettet. Skjevhetene, skjøtene og sporene etter tidligere liv fikk bli.

Det er kanskje den viktigste forskjellen mellom å pusse opp et gammelt hus og å gjøre det nytt: Man må vite hvilke feil som skal repareres – og hvilke man skal være takknemlig for.

Nei, det blir ikke like slett som en ny, hvit og moderne huntonittvegg.

Det blir finere.